En cyber range består av virkelige maskiner og utstyr.  Man emulerer et virkelig miljø så nært som mulig. Det er som en skytebane for IT sikkerhet der man kan lære, trene og øve så nær opp til virkeligheten som mulig. Project Ares bruker mekanikk og elementer fra spill for å gjøre opplevelsen så sterk som mulig slik at deltagerne dras inn i spillet og fokuserer bedre på egen læring. Vi tar sikkerhets-opplæringen ut av klasserommet og inn i et interaktiv og realistisk miljø.

Maskinlæring og kunstig intelligens er teknologi som er svært godt egnet til å behandle enorme datamengder. Innhenting av oppdatert trusselinformasjon og detaljert måling av en deltagers aktiviteter, faglig fremgang og ikke minst å kunne gi feedback til hver enkelt er eksempler på oppgaver hvor denne teknologien kommer til sin rett. Underveis i oppgavene  kan deltagerne stille vanlige spørsmål til en virtuell rådgiver og få hjelp og støtte til å løse sine oppgaver.

Det kanskje aller største problemet med kompetansebygging er for mange mangel på tid. De fleste ønsker å lære mer, man ønsker å trene, men rekker det rett og slett ikke. En spillifisert cyber range løser dette problemet, det gir sterke insentiver til å fordele læring og trening over lengre perioder, i de fleste tilfeller hovedsaklig utenfor arbeidstiden. I følge nyere forskning på læring oppnås langt høyere utbytte når læring skjer i korte men jevnlige økter. Noen få minutter trening hver dag utgjør i løpet av et år mange(!) timer.

Det forskes mye på hvorfor spillifisering er så effektivt. Gjort riktig, trigger det kraftige menneskelige følelser som gir positive opplevelser, øker engasjement og lojalitet. Spillifisering booster mengden dopamin, oxytoksin, seratinin og endorfiner i hjernen. Det gjør at deltagerne ikke bare lærer og husker bedre, men påvirker også hvordan de opptrer utenfor spillet. De blir mer positive, mer fokusert og mer produktive.

Undersøkelser viser at virksomheter kan spare mellom 50-70% ved å erstatte tradisjonell kursing med e-læring. Sammenlignet med tradisjonelle kurs, som typisk koster fra 25-60’ for 5 dager uke, gir Project Ares store økonomiske fordeler. Vi forsøker å synliggjøre all kost forbundet med kurs og læring, også de usynlige kostnadene. Hva om en person er på kurs en uke, men ikke lærer noe? Hva koster egentlig det kurset da? Når muligheten for læring og trening skjer online fjernes mange unødige kostnader. Når det meste av læringen nå skjer utenfor arbeidstiden, har det verdi for arbeidsgiver?